Av Chris Occleshaw, tilbakekallingskonsulent

Med en økning i tilbakekallinger av matrelaterte produkter i EU og Storbritannia de siste årene, har mattrygghet blitt et stadig mer relevant tema over hele verden.

Forbrukere og regulatorer vier mattrygghet og tilbakekallinger av matrelaterte produkter større oppmerksomhet, mens produsenter og detaljister befinner seg i større omdømmerisiko og står overfor nye utfordringer.

I forbindelse med Verdens dag for mattrygghet ser vi på de kommende prioriteringene innen mattrygghet for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO), og de potensielle risikoene som kan oppstå for produsenter og detaljister.

Hva er Verdens mattrygghetsdag?

I 2018 etablerte FNs generalforsamling Verdens dag for mattrygghet 7. juni for å øke bevisstheten om forekomsten av matbårne sykdommer og viktigheten av mattrygghet. Temaet for årets markering er «Tryggere mat, bedre helse», og kampanjen understreker behovet for å transformere matsystemer for å levere bedre helse på en bærekraftig måte for å forhindre de fleste matbårne sykdommer.

Årets observasjon sammenfaller godt med Verdens helseorganisasjons matstrategi for 2022–30, som ble behandlet i slutten av mai under den 75. Verdens helseforsamling. Strategien skisserer fem prioriteringer som sannsynligvis vil påvirke trender og regelverk innen mattrygghet. Disse prioriteringene inkluderer:

  • Styrking av nasjonale matkontrollsystemer ved å evaluere og forbedre viktige komponenter som vil bidra til å redusere matbåren sykdom og sikre matens autentisitet.
  • Identifisere og håndtere utfordringer knyttet til mattrygghet som følge av globale endringer og transformasjoner i matsystemer.
  • Øke bruken av informasjon om næringskjeden, vitenskapelige bevis og risikovurdering i beslutninger om risikostyring.
  • Styrking av interessentengasjement og risikokommunikasjon, samtidig som alle grupper oppmuntres til å akseptere sitt individuelle og kollektive ansvar for mattrygghet.
  • Fremme mattrygghet som en viktig komponent i innenlandsk og internasjonal mathandel.

Kommende risikoer å forberede seg på

Hvis WHOs matstrategi blir vedtatt, kan produsenter oppleve økt press fra forbrukere til å overholde nye retningslinjer. Vi har allerede sett en økning i samtaler rundt tilbakekallinger av matrelaterte produkter på sosiale medier, der forbrukere kritiserer selskaper for oppfattede manglende evne til å sikre mattrygghet. Dette har ført til større dekning av tilbakekallinger i tradisjonelle nyhetsmedier, noe som kan føre til ytterligere press fra forbrukere og regulatorer.

I tillegg kan WHOs medlemsland lage sine egne forskrifter og retningslinjer for å oppfylle de strategiske prioriteringene, noe som vil legge en større byrde på produsenter og forhandlere med hensyn til overholdelse. Et område der vi forventer å se nye forskrifter er bærekraft. Forskrifter som forbyr engangsplastemballasje eller avskaffer «best før»-datoer har blitt implementert eller er under vurdering i mange land. Forbrukerne er også stadig mer opptatt av bærekraften til produktene de kjøper, og har ikke nølt med å kritisere bedrifter de mener er skyldige i grønnvasking eller uholdbar praksis.

Til tross for potensialet for nye risikoer, er ikke disse advarslene ment å skape alarm. Produsenter og andre i forsyningskjeden har fortsatt tid til å handle for å komme i forkant av mattrygghetsforskriftene – enten ved å ta grep for å forutse forskrifter eller ved å styrke risikostyringsforsvaret sitt.

Hvis du vil ha mer informasjon om forskrifter om mattrygghet, samt de nyeste dataene, trendene, innsiktene og perspektivene for produkttilbakekalling som påvirker sektoren, kan du laste ned vår nyeste utgave av tilbakekallingsindeksrapporten .