Forfattere

Av Aruna Chandrapalan, partner, leder for rettsmedisinske regnskapstjenester, Asia

Skogbranner har blitt en stadig større risiko for bedrifter, og de nylige ødeleggelsene i Los Angeles fremhevet den omfattende forstyrrelsen de kan forårsake. Selv om skogbranner ofte er forbundet med Nord-Amerika og Australia, er flere land i Asia også utsatt for skogbrannrisiko – på grunn av stigende temperaturer, avskoging og endringer i arealbruk – og resulterende tap som følge av driftsavbrudd. 

Virkningene av skogbrannene i California sprer seg så langt som Asia

Ifølge magasinet Insurance Business hadde skogbrannene i Los Angeles økonomiske implikasjoner for asiatiske forsikringsselskaper og reassurandører. For eksempel forventer sørkoreanske forsikringsselskaper tap på rundt 90 milliarder KRW på grunn av deres forsikringsdekninger i berørte områder i California. DB Insurance hadde potensielle krav på rundt 50–60 milliarder KRW. I mellomtiden anslo Korean Re mindre tap, anslått til mellom 15 og 30 milliarder KRW. Til tross for disse tallene har begge selskapene uttalt at disse tapene er håndterbare og innenfor deres kapasitet. 

Selv om analytikere har antydet at den samlede effekten på forsikringsselskapenes kredittvurderinger vil være minimal på grunn av sterke gjenforsikringsordninger og diversifiserte porteføljer, kan den økende hyppigheten og alvorlighetsgraden av ekstreme værhendelser drive opp fremtidige gjenforsikringskostnader. Dette understreker den økende viktigheten av risikostyring for skogbrann i Asia-Stillehavsregionen – både for lokale bedrifter som står overfor direkte trusler og forsikringsselskaper med internasjonal eksponering.

Økning av skogbranner i Asia

I Asia er skogbranner ofte drevet av en kombinasjon av naturlige faktorer og menneskelig aktivitet, der landbrukspraksis spiller en betydelig rolle. Hver tørrsesong jobber bønder over hele Sørøst-Asia med å rydde skog og fjerne gamle avlinger som forberedelse til nyplanting. Denne metoden er en kostnadseffektiv måte å fylle på næringsstoffene i jorden, men den fører ofte til ukontrollerte branner som sprer seg utover de tiltenkte områdene og forårsaker omfattende skader. 

Disse brannene er ikke bare et lokalt problem. De genererer ofte tykk røyk og dis som krysser landegrenser, og påvirker luftkvaliteten i nabolandene. Indonesias skog- og torvbranner har for eksempel ført til en alvorlig diskrise som rammer Malaysia og Singapore, og som har resultert i skolestengninger, kanselleringer av flyreiser og helseproblemer. Lignende grenseoverskridende forurensning har blitt observert mellom Myanmar og Thailand, samt Nord-Vietnam og Laos.

Skogbranner representerer en økende utfordring for både forsikringsselskaper og bedrifter. Etter hvert som risikoen for skogbrann eskalerer i Asia, erkjenner bedrifter som opererer i høyrisikoområder i økende grad behovet for innovative forsikringsløsninger, forbedrede brannpolitikker og sterkere regionalt samarbeid for å håndtere grenseoverskridende røykforurensning mer effektivt.

Utfordringer med BI-dekning og skogbranner

De viktigste kompleksitetene i BI-krav knyttet til skogbranner inkluderer problemer med tolkning av retningslinjer, forstyrrelser i forsyningskjeden og utviklende rettstrender.

1. Bevis for fysisk tap eller skade

Tradisjonelt krever BI-forsikring direkte fysisk tap eller skade for å utløse dekning. En skogbrann som brenner direkte på en bedrifts eiendom er et klart tilfelle, men det oppstår tvister om røykskader, sotinntrengning og farlig luftkvalitet, inkludert dis.

  • Strukturell skade : Hvis en skogbrann skader en bygning direkte, utløses sannsynligvis BI-dekningen.
  • Røyk/miljøforurensning : Skader er kanskje ikke umiddelbart synlige, så i disse tilfellene vurderer forsikringsselskapene om faktorer som innebygd sot eller forringet luftkvalitet utgjør en konkret endring av eiendommen.
  • Juridiske presedenser : I forbindelse med COVID avgjorde domstolene at virusforurensning ikke utgjorde fysisk skade. Imidlertid har røyk fra skogbrann historisk sett blitt akseptert som en årsak til tap av eiendom (ettersom langvarig røykeksponering kan føre til varige skader som går utover det rutinemessig rengjøring kan avhjelpe) – noe som gjør dette til et område med juridisk tvist.

2. Dekning av sivil myndighet: nærhet og årsakssammenhenger

Dekning under bestemmelser fra sivile myndigheter illustrerer nyansene i BI-policyer ytterligere. Disse bestemmelsene er ment å hjelpe bedrifter når myndighetspålagte stenginger eller evakueringsordrer begrenser tilgangen til lokalene deres. Å bestemme dekning under denne klausulen innebærer vanligvis å undersøke den geografiske nærheten til skaden og de spesifikke årsakene bak ordren. I slike scenarier samarbeider forsikringsselskaper og forsikringstakere for å gjennomgå bevis på skader i nærheten og relaterte faktorer for å avklare om forsikringens vilkår er oppfylt.

  • Nærhetskrav: De fleste poliser krever at brannen forårsaker fysisk skade innenfor en spesifisert avstand (f.eks. 2,5–8 kilometer). Hvis det utstedes en evakueringsordre, men brannen forblir utenfor denne radiusen, vil dette sannsynligvis ikke dekkes av polisen. 
  • Årsakssammenheng mellom skade og ordre : Det må fastslås om evakueringsordren var forebyggende snarere enn på grunn av bekreftet materiell skade. Noen retningslinjer krever at ordren utstedes direkte på grunn av materiell skade snarere enn en generell sikkerhetsforanstaltning.
  • Dekningsgrenser: Dekning fra sivile myndigheter har ofte en ventetid på 72 timer før den trer i kraft, og er vanligvis begrenset til 2–4 uker eller kan være underlagt en undergrense i polisen.

3. Avbrudd i forsyningskjeden (CBI): forstyrrelser i forsyningskjeden

CBI-dekning dekker tap som oppstår når viktige leverandører eller partnere blir rammet av en skogbrann. Denne beskyttelsen, ofte referert til som leverandørforlengelsesklausuler, er spesielt relevant når en leverandørs avbrudd direkte påvirker en bedrifts evne til å drive virksomhet. Effektiviteten av CBI-dekningen avhenger i stor grad av den nøyaktige formuleringen i forsikringen. Flere komplikasjoner oppstår i skogbrannrelaterte CBI-krav:

  • Navngitte kontra ikke-navngitte leverandører : Mange forsikringer krever at berørte leverandører navngis eksplisitt. Hvis en kritisk leverandør ikke er navngitt i forsikringen, kan det hende at tapet ikke dekkes. 
  • Bevis for årsakssammenheng med tap : Bedrifter må bevise at inntektstapet deres var direkte forårsaket av leverandørens skogbrannskader, ikke generelle markedsforhold.
  • Begrensninger i dekning for sekundære leverandører : Hvis en leverandørs leverandør er berørt, kan det hende at virksomheten ikke er dekket med mindre forsikringen eksplisitt tillater flernivådekning.

4. Strømbrudd 

Skogbranner skader ofte strømnettet, noe som fører til strømbrudd som tvinger bedrifter til å stenge. Noen BI-policyer gir dekning for tap av strøm, men med strenge begrensninger:

  • Krav til direkte fysisk skade: Mange BI-poliser dekker bare avbrudd hvis brannen fysisk skader forsyningsinfrastruktur (f.eks. overføringsstasjon).
  • Unntak for forebyggende strømavstengninger : I Los Angeles og andre regioner gjennomfører forsyningsselskaper offentlige strømavstengninger for å forhindre skogbranner. Hvis et strømbrudd er forårsaket av forebyggende tiltak snarere enn brannskader, vil dette sannsynligvis ikke dekkes.
  • Ventetider: BI-dekning for strømbrudd gjelder vanligvis ikke før 24–72 timer etter at strømbruddet starter.

5. Samtidig årsakssammenheng 

Skogbrannrelaterte krav involverer ofte flere medvirkende faktorer (f.eks. brann, røyk, strømbrudd, flom fra brannslukking), noe som kompliserer dekningen. Forsikringsselskaper må vurdere om den dominerende årsaken til tapet er dekket, om det gjelder klausuler mot samtidig årsakssammenheng (ACC), og hvordan domstoler tolker samtidig årsakssammenheng i BI-krav. 

I Storbritannia følger forsikringspoliser vanligvis prinsippet om nærliggende årsak – som betyr at hvis en dekket fare er den primære årsaken til tapet, skal forsikringen dekke kravet. Men hvis en ekskludert fare (ikke relatert til brannskaden) er den dominerende årsaken, kan forsikringsselskaper avvise kravet.

Financial Conduct Authority (FCA) sin testsak om COVID-relaterte skader forsterket at dersom flere samtidige årsaker bidrar til et tap, må forsikringsselskaper analysere om en dekket fare spilte en vesentlig rolle. Selv om dette fokuserte på pandemierelaterte tap, kan prinsippene påvirke krav relatert til skogbrann, spesielt når det gjelder evakueringsordrer og røykskader. 

ACC-klausuler, som er mer vanlige i USA, overstyrer dette ved å si at hvis en ekskludert hendelse bidrar på noen måte, avvises kravet fullstendig. Hvis for eksempel en skogbrann brenner ned i en bedrift, men brannslukking forårsaker flom som forverrer skaden, kan kravet avvises basert på flomunntak. Et annet eksempel: Hvis plyndring eller hærverk skjer etter en evakuering, kan BI-krav avvises under unntak for opptøyer og tyveri.

COVID BI-rettstvister i Storbritannia har avklart at domstoler, i mangel av eksplisitte ACC-klausuler, kan anvende en samtidig årsaksanalyse, noe som potensielt utvider dekningen for forsikringstakere. 

Hva skjer nå?

Etter hvert som skogbranner øker globalt, vil samtidig årsakssammenheng i erstatningskrav for bedrifter fortsette å være et sentralt tema – å forme fremtidige rettstvister, formuleringer av retningslinjer og strategier for risikostyring. Erfaringene og de juridiske diskusjonene som har kommet fra COVID-relaterte erstatningskrav for bedrifter har også bidratt til en bredere forståelse av hva som utgjør fysisk skade og hvordan man best kan vurdere komplekse tap. 

Med skogbranner og disforurensning som skaper økonomiske utfordringer i Asia, kan forsikringsselskaper og forsikringstakere vurdere mer skreddersydde løsninger, for eksempel parametriske forsikringsmodeller som utløser utbetalinger basert på forurensningsindeksnivåer. Myndigheter og reguleringsorganer kan begynne å innføre strengere retningslinjer for jordbruksavfyring og utslipp fra byer for å redusere fremtidige økonomiske tap knyttet til BI-risikoer.

Ved å opprettholde åpen kommunikasjon og en proaktiv tilnærming til risikostyring, kan bedrifter bedre navigere i skadeprosessen samtidig som de sikrer at dekningen støtter deres innsats for å få erstatning.        

> Lær mer – utforsk våre løsninger for rettsmedisinske regnskaps- og driftsavbruddskrav for det asiatiske markedet