Forfattere

Av Aruna Chandrapalan, partner og leder for rettsmedisinske regnskapstjenester i Asia; Gerald Cheang, seniorleder for rettsmedisinske regnskapstjenester i Asia

Ifølge en rapport fra januar 2024 er driftsavbrudd (BI) den nest største risikoen (etter cyberhendelser) bedrifter står overfor i dag – både globalt og spesielt i Asia. Faktisk står BI ofte for mer enn 50 % av påløpte tap i erstatningskrav for næringseiendom. Store forstyrrelser i forsyningskjeden og naturkatastrofer de siste årene har belyst behovet for at bedrifter har skikkelig forsikringsdekning for å kunne generere inntekter. Men å bestemme riktig dekningsnivå for å sikre skikkelig dekning uten å betale for mye i premier kan være utfordrende – spesielt siden det som forsikres er immateriellt. I denne bloggen skal vi utforske noen av faktorene bedrifter må vurdere når de vurderer dekningen sin for driftsavbrudd.

Typer BI-dekning

Når det gjelder BI, er det ikke én løsning som passer for alle. Det finnes ulike typer dekning som fungerer ulikt for å møte de økonomiske behovene til en rekke bedrifter. Her er noen av de vanligste:

  • Bruttofortjeneste: I denne modellen trekkes bare de utgiftene som varierer direkte i forhold til salget fra omsetningen ved beregning av den forsikringsbare fortjenesten. Selv om de fleste poliser har en standard definisjon av bruttofortjeneste, er fordelen med denne dekningen at bedrifter kan spesifisere hvilke kostnader som skal trekkes fra for å komme frem til forsikringssummen. Dette betyr at de ikke trenger å forsikre kostnader som vil opphøre ved tap. Bruttofortjeneste er godt egnet for bedrifter innen produksjon, detaljhandel og restaurantsektoren som har mange variable og direkte kostnader (som råvarer og distribusjon). 
  • Bruttoinntekt: I motsetning til bruttofortjeneste trekkes ingen kostnader fra den totale omsetningen under bruttoinntektsdekningen. Denne tilnærmingen har færre fallgruver og reduserer risikoen for å være underforsikret betraktelig. Bruttoinntektsdekningen passer godt for tjenesteleverandører, som regnskaps- og advokatfirmaer, som har få variable og direkte kostnader.
  • Økte arbeidskostnader: Med denne typen dekning er det ingen økonomisk grense. Denne typen passer best for store multinasjonale organisasjoner med solide forretningskontinuitetsplaner (BCP) og som kan være relativt upåvirket av tap på ett enkelt driftssted. De har større sannsynlighet enn små bedrifter for å flytte driften til et annet sted eller få folk til å jobbe eksternt for å holde ting i gang.
  • Faste avgifter: Denne typen dekning gir beskyttelse for spesifiserte driftsutgifter (som husleie og lønn) som selskaper må betale, uavhengig av inntektstap. Fordi de generelt har betydelige faste kostnader, er det mest sannsynlig at produksjons- og detaljhandelsbedrifter benytter seg av dette alternativet.

Beregning av forsikringssummer og erstatningsperioder

Disse dekningsalternativene har konsekvenser for en bedrifts forsikringssum (SI). I motsetning til eiendomsforsikring, hvor hensikten er å gjenopprette eller erstatte noe håndgripelig som har blitt skadet eller mistet, er det som dekkes i BI det immaterielle: en bedrifts inntektsgenererende kapasitet. Men akkurat som med alle typer forsikringer, aksepterer BI-forsikringsselskaper en viss grad av risiko i bytte mot betalte premier. For å sikre at risikoen overføres på riktig måte, må SI være nøyaktig ved forsikringsavtalens begynnelse. Hvis SI er for lav, kan den forsikrede bli utilstrekkelig erstattet for tap og absorbere for mye risiko. Hvis SI er for høy, kan bedriften betale for mye for premier i årevis.

Når du skal bestemme passende SI, bør du alltid starte med en grundig forståelse av virksomheten. Husk at selv om to selskapers profiler kan se like ut, kan risikoene deres være ganske forskjellige. Tenk for eksempel på to restauranter i forskjellige deler av byen som serverer ulik mat til forskjellige prispunkter til forskjellige typer kunder; deres SI-beregninger vil variere mye. En annen ting å huske er at tidligere resultater kanskje ikke er en indikasjon på fremtidige inntekter, gitt endringer i lokale forhold og andre markedsfaktorer. Dette gjelder spesielt for relativt nye virksomheter som er i vekst. For det tredje unnlater mange å ta hensyn til det faktum at et delvis tap faktisk kan overstige et totaltap – og nesten 90 % av BI-krav er delvise tap. Virksomheten kan fortsette å pådra seg faste kostnader samtidig som den opererer med redusert kapasitet, noe som kan ha en betydelig innvirkning på fortjenestemarginene over en lengre periode.

En annen kritisk variabel selskaper må vurdere er erstatningsperioden. Dette er hvor lang tid det vil ta for bedriften å komme i gang igjen etter et tap. Dette kan påvirkes av tiden som trengs for gjenoppbygging og reinstallasjon, planlegging og godkjenninger, nytt og erstatningsutstyr, ansettelsesinnsats, gjenvinning av markedsandeler og mer. Bedrifter prøver selvfølgelig alltid å komprimere disse tidslinjene for å minimere forstyrrelser i driften og inntektene. Å sette en passende erstatningsperiode krever realistisk prognoser inn i fremtiden. Fordi et tap kan oppstå når som helst i løpet av en 12-måneders forsikringsperiode, er det lurt for bedrifter å se fremover. La oss si at et tap inntreffer på den siste dagen i forsikringsperioden som strekker seg over hele den maksimale erstatningsperioden; hvis erstatningsperioden er 24 måneder, bør de anslå inntekter omtrent tre år fra starten av BI-forsikringen.     

Reserver

Etter en forsikret hendelse hjelper nøyaktige reserveringer forsikringsselskaper med å styre sin økonomiske stabilitet. Å vite hvor mye finansiering de skal sette av for å dekke fremtidige kravutbetalinger gjør dem i stand til å oppfylle sine forpliktelser overfor forsikringstakerne. 

Å sette nøyaktige reserver starter med en grundig og nøye evaluering av ulike aspekter ved virksomheten. Disse inkluderer inntektsstrømmer, forsyningskjeder, avhengigheter, planer for forretningskontinuitet og relaterte tiltak for å redusere risikoen, historiske data og eksterne markedsfaktorer. Det er også avgjørende å dykke dypt ned i ordlyden og definisjonene i BI-policyen. Typiske reserveberegninger er basert på den antatte tiden som trengs for å reparere den skadede eiendommen og for at virksomheten skal komme seg, samtidig som det tas hensyn til både økte kostnader og mulige besparelser. Reserver bør kontinuerlig gjennomgås for å sikre hensiktsmessighet, vel vitende om at omstendighetene endrer seg og ny informasjon kan komme frem etter den første fastsettelsen.

Oppsummert

Å bestemme riktig type BI-dekning og beregne forsikringssummen med korrekte erstatningsperioder for å beskytte bedriften og forsikringsselskapet på en passende måte krever en grundig forståelse av kompleksiteten som er involvert. Det er viktig at bedrifter nøyaktig vurderer sin risikoeksponering og økonomiske sårbarhet knyttet til uventede avbrudd. 

Når det oppstår et BI-tap, er det avgjørende å engasjere en erfaren takstmann med riktig type spesialkompetanse så snart som mulig. Hvis teamet vårt av eksperter på rettsmedisinsk regnskap og driftsavbrudd kan hjelpe deg eller din organisasjon, kan du kontakte oss på [email protected] eller [email protected] .

Forfatterne presenterte noe av innholdet ovenfor tidligere i år i et webinar arrangert av Sedgwicks forensiske regnskapstjenesteteam i Asia. Følg Sedgwick på LinkedIn for å bli varslet om fremtidige webinarer i serien deres om driftsavbrudd.

Lær mer – utforsk våre tjenester for driftsavbrudd og rettsmedisinsk regnskap i Asia