I fjor kjøpte Sedgwick opp Direct Health Solutions (DHS), en ledende spesialleverandør av arbeidsgiverbaserte telehelseløsninger i Australia. I denne bloggen får vi selskap av Christina Wunder, som tar for seg viktigheten av effektiv risikostyring. 

I de senere årene har risikostyring blitt en avgjørende prioritet for arbeidsgivere – og krever like stor oppmerksomhet på umiddelbare, synlige risikoer som latente, uforutsette. Risikolandskapet på arbeidsplassen har utviklet seg betydelig, og arbeidsgivere må nå håndtere både den konkrete virkningen av viruset og de potensielle langsiktige konsekvensene. Denne bloggen fordyper seg i viktigheten av risikostyring for arbeidsgivere, belyser utfordringene som COVID-19 medfører og gir innsikt i effektive strategier for å redusere disse risikoene.

Underliggende psykologiske komponenter

Det er viktig å erkjenne at selv om COVID-19 er oppgitt som den primære årsaken til erstatningskrav i Australia, omfatter opptil 67 % av disse kravene også psykologiske komponenter som isolasjon og frykt. Disse faktorene påvirker kostnaden og varigheten av et skadekrav betydelig, som kan være opptil tre ganger så høy som et krav om fysisk skade. Dette setter arbeidsgivere i et krysningspunkt av eksponentielle risikoer – en økning i både volumet og alvorlighetsgraden av krav, ledsaget av en langsiktig økning i forsikringskostnader.

Akkumulerende gjeld og negative virkninger på eksisterende krav

Utover nye krav påvirkes også eksisterende krav av en rekke faktorer. Disse inkluderer økte beløp og varigheter i noen regioner, reviderte forventninger til innsending av legeerklæringer og forsinkelser i viktige inngrep som operasjoner og medisinske undersøkelser. Midt i disse utfordringene spiller en bedrifts personalfunksjon (HR) en sentral rolle, og former organisasjonens evne til å navigere i disse kompleksitetene på en vellykket måte.

Menneskelige ressursers og tidlig intervensjons rolle

Effektiv HR-styring fremstår som en sentral pilar i å redusere disse utfordringene. Å bruke en tidlig intervensjonstilnærming viser seg å motvirke de negative faktorene som påvirker krav og ansattes helse. Telehelseplattformer fremstår som et kraftig middel for HR til å rapportere, vurdere og håndtere både fysiske og psykiske helseproblemer før de utvikler seg til omfattende bekymringer. Denne tilnærmingen tilbyr fleksibiliteten ved fjernbruk, slik at HR-ledere raskt kan spore, dokumentere og distribuere løsninger på ansattes problemer.

En helhetlig tilnærming til å redusere risikoer

Utover yrkesskadeerstatning er arbeidsgivere betrodd ansvaret for å ivareta sine ansattes fysiske og mentale velvære. Dette er spesielt viktig ettersom arbeidsplasser går tilbake til en form for normalitet. Regulatorer understreker viktigheten av smitteverntiltak og ilegger bøter for bedrifter som ikke håndterer disse risikoene tilstrekkelig.

For å redusere risikoer effektivt, bør arbeidsgivere:

  1. Utvikle en dyptgående forståelse av ansattes helse på tvers av arbeidsstyrken.
  2. Implementer robuste systemer og prosesser for å minimere risikoen for skade eller sykdom.
  3. Etablere støtteprogrammer for umiddelbar hjelp til ansatte i nød.
  4. Utvide støttetjenester til entreprenører og familiemedlemmer for å håndtere psykososial velvære på en helhetlig måte.
  5. Hold kanaler åpne for varsling av hendelser og kontinuerlig gjennomgang av helse- og sikkerhetsprosesser.

Styring mot en tryggere fremtid

Etter hvert som bedrifter ivrig omfavner en virkelighet etter pandemien, er landskapet fortsatt fullt av usikkerhet. Arbeidsgivere må håndtere mangesidige risikoer, både umiddelbare og latente, samtidig som de streber etter å beskytte sine ansattes velvære. Effektiv risikostyring krever proaktiv planlegging, grundig sporing og strategisk avbøtning. Bruk av HR-verktøy, spesielt telehelseplattformer, gir bedrifter mulighet til å møte disse utfordringene direkte, og sikrer en tryggere, sunnere og mer robust fremtid for både arbeidsgivere og ansatte.

Dette innholdet ble opprinnelig publisert av DHS , et selskap i Sedgwick.