Fremme mental motstandskraft i møte med vold på arbeidsplassen

Hvert år opplever omtrent to millioner amerikanske ansatte vold på arbeidsplassen. 

Selv om OSHA anerkjenner vold på arbeidsplassen som en betydelig fare, finnes det fortsatt ingen spesifikk føderal standard som gir veiledning for å forhindre det. Men siden arbeidsgivere kan holdes ansvarlige for å ikke sørge for en arbeidsplass fri for anerkjente farer i henhold til General Duty Clause, er det et tema som ikke kan ignoreres. 

Arbeidsgivere har et ansvar for å skape trygge arbeidsplasser og hjelpe sine ansatte med å effektivt reagere på og komme seg etter vold på arbeidsplassen. 

Virkningen av vold på arbeidsplassen

Vold på arbeidsplassen er enhver handling eller trussel om fysisk vold, trakassering, skremming eller annen truende atferd som skjer på jobben. Det kan involvere ansatte, klienter, kunder, besøkende eller til og med en person uten tilknytning til arbeidsplassen. Ofre kan oppleve alvorlige konsekvenser som fysiske skader, posttraumatisk stresslidelse, emosjonell tilbaketrekning og mer. 

Mange arbeidsgivere og privatpersoner antar at vold på arbeidsplassen ikke vil ramme dem. Selv om ansatte i helsevesenet, utdanningssektoren og tjenesteytende sektor har høyere risiko , er realiteten at vold på arbeidsplassen kan ramme hvem som helst. Denne falske trygghetsfølelsen er grunnen til at mange arbeidsgivere fortsatt mangler forebyggingsplaner, noe som gjør de ansatte sårbare og uforberedte hvis en hendelse skulle inntreffe.

Dagens arbeidsgivere må stille seg et kritisk spørsmål: Hvordan ville de reagert hvis de ble spurt i en vitneforklaring om hva som ble gjort for å forhindre en skjebnesvanger voldshendelse på arbeidsplassen? Å ikke ha et klart svar eller en definert forebyggingsplan å dele kan ha alvorlige juridiske og etiske implikasjoner. 

Rollen til mental motstandskraft

Selv om en sterk plan for forebygging av vold på arbeidsplassen kan bidra til å redusere virkningen av vold på arbeidsplassen, er det bare én del av ligningen. Arbeidsgivere bør også fokusere på å fremme mental motstandskraft, som er evnen til raskt å tilpasse seg og lykkes med å komme seg i krisetider.

I sammenheng med vold på arbeidsplassen er det mer sannsynlig at mentalt robuste ansatte tar trygge avgjørelser som beskytter dem selv og andre, og som opprettholder deres velvære, produktivitet og moral etter en hendelse. I motsetning til dette kan ansatte som ikke er mentalt robuste få panikk og ta risikable eller utrygge avgjørelser i et forsøk på å bare beskytte seg selv. De er også mer sannsynlig å vise langvarig stress, lav moral og økt fravær etter en hendelse.

Arbeidsgivere kan fremme mental motstandskraft i møte med vold på arbeidsplassen ved å gjennomføre regelmessig opplæring og øvelser, fremme god kommunikasjon, investere i sikkerhetsteknologi og stimulere til god sikkerhetsatferd. 

Gjennomfør regelmessig trening og øvelser

I krisetider fryser eller flykter folk ofte uten en plan. En måte å hjelpe ansatte med å bekjempe dette instinktet på er ved å gjennomføre regelmessig opplæring og øvelser i håndtering av vold på arbeidsplassen. 

Selv om bordøvelser kan hjelpe ansatte med å lære om trygge responser og ulike gjenopprettingsressurser som er tilgjengelige etter en hendelse, er det å holde øvelser den mest effektive måten å hjelpe dem med å forberede seg på. Når ansatte regelmessig deltar i øvelser og øver i en virkelig setting, bygger de muskelminne rundt responsen sin og gjør det til slutt til en vane. Dette gjør dem mindre tilbøyelige til å nøle under en reell hendelse, noe som hjelper dem å reagere raskt med klarhet og selvtillit. 

Hvis mulig, kan arbeidsgivere også samarbeide med lokale politimyndigheter eller taktiske responsteam for å få hjelp med opplæring og øvelser. De kan veilede ansatte gjennom responsplaner, lære dem om potensielle farer og hva de kan forvente når politiet ankommer, og til og med delta på øvelser for økt realisme. Når ansatte er forberedt på en voldshendelse på arbeidsplassen, kan de ta mer informerte valg for å beskytte seg selv og andre og komme seg etterpå.  

Fremme sterk kommunikasjon

Vold kan være et vanskelig tema å diskutere, men å unngå samtalen øker bare risikoen. Å åpent anerkjenne potensialet for vold på arbeidsplassen på alle nivåer og skape et miljø der ansatte føler seg komfortable med å snakke om det, kan bidra til å fremme en kultur av tillit, ansvarlighet og sikkerhet.    

Å dyrke denne typen kultur starter på toppen. Når ledere tydelig kommuniserer at trakassering, mobbing og vold ikke vil bli tolerert – og støtter det opp med handling – setter det tonen for resten av organisasjonen. Det signaliserer også til ansatte at eventuelle bekymringer vil bli tatt på alvor, noe som gjør dem mer tilbøyelige til å si ifra når noe ikke føles riktig. 

For å fremme åpne og ærlige samtaler om vold på arbeidsplassen, må ansatte vite hvem de kan snakke med, og at alt de deler vil bli holdt konfidensielt. De bør også forstå at eventuelle rettslige beskyttelses- eller besøksforbud må rapporteres slik at arbeidsgiveren kan bidra til å holde dem trygge. Enten det er en programadministrator eller noen i HR, vil det å ha en utpekt kontaktperson for bekymringer om vold på arbeidsplassen hjelpe ansatte til å føle seg mer komfortable med å si ifra, og det sikrer at alle rapporter håndteres med prioritet, forsiktighet og konsistens. 

God kommunikasjon er viktig i hverdagen, men det er spesielt viktig under en hendelse. Arbeidsgivere bør ha et pålitelig system for hendelseskommunikasjon på plass og sørge for at de alltid har den mest oppdaterte kontaktinformasjonen for sine ansatte og deres nødkontakter. Dette sikrer at når en hendelse inntreffer, har arbeidsgivere en måte å raskt oppdatere sine ansatte på, noe som gir dem klarheten og tryggheten som trengs for å reagere trygt.   

Invester i sikkerhetsteknologi  

Når en arbeidsplass har de riktige verktøyene for å oppdage og varsle om vold, er det mindre forvirring når en hendelse inntreffer, noe som hjelper ansatte med å ta mer informerte beslutninger når de reagerer.  

Dette starter med å sørge for at eksisterende sikkerhetsteknologi er fullt funksjonell. Hvis en arbeidsgiver for eksempel bruker et hendelseskommunikasjonssystem, bør de gjennomføre regelmessige tester og lære opp ansatte i hvordan de bruker det. Fysisk teknologi – som alarmer, adgangskontrollsystemer og kameraer – bør ikke bare testes rutinemessig, men også beskyttes mot cybertrusler for å sikre at de fungerer i de øyeblikkene de trengs mest. I tillegg til å være operative og sikre, bør kamerasystemer også overvåkes aktivt, da de kan oppdage mistenkelig atferd og bidra til å forhindre vold før den starter.  

Nye sikkerhetsinnovasjoner dukker stadig opp. Fra bærbare panikknapper til AI-drevet våpendeteksjon, bør arbeidsgivere holde seg informert og strategisk styrke sikkerhetsteknologien sin etter hvert som trusler utvikler seg. Ved å investere i riktige verktøy kan arbeidsgivere gi sine ansatte mulighet til å ta tryggere beslutninger under voldshendelser på arbeidsplassen. 

Insentiver til god sikkerhetsatferd 

Å anerkjenne og belønne god sikkerhetsatferd kan være en effektiv måte å styrke kulturen rundt forebygging av vold på arbeidsplassen. Belønninger trenger ikke å være store – enkle insentiver kan gjøre mye. For eksempel, når noen sier ifra om en potensiell sikkerhetsrisiko eller melder seg frivillig til en arbeidsgruppe for forebygging av vold på arbeidsplassen, kan det å gi dem et gavekort forsterke deres gode oppførsel og inspirere andre til å gjøre det samme. 

Arbeidsgivere kan vurdere å insentiver for god sikkerhet fra sak til sak, eller gjennom et pågående belønningsprogram der ansatte mottar tokens for å modellere visse atferder, som å passe på andres sikkerhet. Når ansatte har samlet et visst antall tokens, kan de løse dem inn mot en valgfri vare. Når ansatte blir belønnet for god sikkerhetspraksis på arbeidsplassen, er det mer sannsynlig at de fortsetter å gjenta denne atferden og styrker organisasjonens motstandskraft.  

Bygge tryggere arbeidsplasser

Alle ansatte fortjener å komme hjem trygt og uskadd etter jobb. Selv om vold på arbeidsplassen kan forekomme hvor som helst, kan arbeidsgivere proaktivt redusere virkningen ved å fremme mental motstandskraft i hele organisasjonen. Når ansatte er mentalt forberedt på å håndtere vold på arbeidsplassen, føler de seg ikke bare tryggere på jobben – de er mer sannsynlig å reagere effektivt og raskt komme seg hvis en hendelse inntreffer. 

Mental robusthet gir også bredere fordeler for arbeidsplassen, som høyere jobbtilfredshet, sterkere teambånd og enda lavere forsikringspremier for arbeidsgivere. Dette gjør at det å fremme mental robusthet ikke bare er en måte å redusere risikoen for og virkningen av vold på arbeidsplassen, men en måte å skape en sterkere, sunnere og mer sammenkoblet organisasjon. 

Hos Sedgwick hjelper våre risikoteam med å etablere, implementere og vedlikeholde sterke planer for forebygging av vold på arbeidsplassen, utvide jurisdiksjonell ekspertise og tilby avansert teknologi for registrering av vold på arbeidsplassen. Vi veileder våre kunder mot samsvar samtidig som vi hjelper dem med å redusere risikoer og kontrollere kostnader. Klikk her for å lære mer om våre tjenester for sikkerhet og ergonomi på arbeidsplassen.